Samtidig som Windows er operativsystemet med størst tilstedeværelse på datamaskiner over hele verden, begynner flere og flere brukere å gi Linux et forsøk. Et operativsystem som til tross for sin store betydning i visse områder er det mest ukjente på skrivebordsnivå. Hvis du er interessert i dette systemet, viser vi nedenfor hva Linux er , historie, hovedfunksjoner og distribusjoner.

For det første er det viktig å vite at Linux er et operativsystem som er utviklet for å dra full nytte av mulighetene til enhver datamaskin, og at den har veldig interessante funksjoner som flerprosessering, multitasking og flerbruker. For å begynne å vite litt mer om Linux-opprinnelsen, vil vi gjøre en generell gjennomgang av historien.

Selv om Linux-historien begynner å bli skrevet litt senere, får dens opprinnelse oss til å gå tilbake til begynnelsen av 80-tallet, da Richard Stallman startet GNU Project med det formål å lage et lignende og UNIX-kompatibelt operativsystem. I 1985 ble Free Software Foundation ble opprettet og GNU General Public License ble utviklet for å ha et juridisk rammeverk som gjør det mulig å formidle denne programvaren fritt.

Senere, i 1991 , det var Linus Torvalds, en 23 år gammel informatistudent fra University of Helsinki, som foreslo å lage et operativsystem som oppfører seg som UNIX, men som også fungerer på hvilken som helst datamaskin. På dette tidspunktet etablerte Torvalds selv som et minimumskrav at datamaskinen har en i386-prosessor.

Hovedmålet med denne studenten var å skape kjernen i operativsystemet som var fullt ut UNIX-kompatibel og dermed tillatt å kjøre alle gratis UNIX-kompatible programmer utviklet av Free Software Foundation som kommer med en GNU-lisens. For utviklingen av denne kjernen var Torvalds inspirert av Minix , en redusert versjon av UNIX.

Noen måneder senere, i slutten av august 1991, hadde Torvalds allerede versjon 0.01 av Linux, men siden det fremdeles var veldig grunnleggende og med liten funksjonalitet, bestemte han seg for å fortsette å utvikle det som skulle være versjon 0.02, som ble utgitt i måneden. Oktober samme år, og det var allerede i stand til å kjøre to grunnleggende GNU-verktøy, kommandotolker (bash) og C-kompilatoren.

Den unge mannen fortsatte å jobbe med utviklingen av operativsystemet, og etter versjon 0.03 fikk den store støtten fra andre mennesker som begynte å delta med Linus i utviklingen, ham til å hoppe raskt til versjon 0.1. Halvannet år senere, i desember 1993, versjonen av Linux 1.0 ble født og basen til dette open source-operativsystemet, som med årene har vokst til i dag med støtte fra hver eneste utvikler. som har bidratt litt.

Linux er et helt gratis operativsystem og derfor gratis . Et produkt som i motsetning til Windows eller macOS ikke eies av et selskap, derav det er gratis, men av et stort antall selskaper eller personer som bidrar til utviklingen og skaper sine egne distribusjoner.

Kort sagt, Linux er et system som er født fra kombinasjonen av flere prosjekter, hvorav GNU og Free Software Foundation skiller seg ut, i tillegg til selve Linux-kjernen ledet av Linus Torvalds. Utviklingen er et av de beste eksemplene på gratis programvare, der all kildekoden kan være fritt brukes, endret og distribuert av noen i henhold til betingelsene i GPL eller GNU General Public License og andre lisenser.

Blant hovedfunksjonene i Linux må vi fremheve:

Sikkert på mer enn en anledning vi har hørt av Linux-distribusjoner eller distroser , vel, det er ikke noe mer enn programvare basert på Linux-kjernen som inneholder visse programvarepakker som lar deg utføre visse funksjoner for å imøtekomme behovene til brukerne.

Disse distribusjonene består vanligvis av gratis programvare og inkluderer GNU Project-biblioteker og -verktøy og X Windows System-vindussystemet. I tillegg, avhengig av hvem distroen er rettet mot, er også andre typer programvare vanligvis inkludert, for eksempel tekstbehandlere, regneark, multimediaspillere, administrative verktøy, etc.

Dette betyr at vi i dag kan finne Linux-distribusjoner for enhver smak og behov. Lette distroser for å kunne gi liv til gamle datamaskiner eller datamaskiner med få muligheter på maskinvarenivå, distribusjoner med et grensesnitt som ligner på Windows eller macOS, etc.